Tips til dyrking av erter til modning
JORDART: Jorda skal være steinfri, tørkesterk og godt drenert. Myr er lite egnet. PH bør ligge på over 6,0.
JORDBEARBEIDING: Jordbearbeiding som til korn, men det bør harves noe dypere. Såbedet skal være jevnt. Ertene trenger god spireråme, og sådybden bør økes til 5–6 cm. Det er viktig å tromle etter såing for å få det jevnt.
SÅING: Ertene bør såes så fort jorda er laglig, de kan begynne og spire allerede ved 1 grad. Ikke kjør med høy hastighet ved såing, dette kan føre til ujevn sådybde og dermed ujevn spiring og modning. Såmengde er 24-26 kg/daa, men dette er avhengig av størrelsen på frøene. Tusenkornvekta varierer mye fra sort til sort. Det er ønskelig med ca 100 planter pr m2. Beregning av såmengde blir slik: (Ønskede planter/m2 * TKV) / (Spireprosent * 10) = kg/daa. Sorten som anbefales heter Ingrid og har en anbefalt såmengde på 25–26 kg/daa.
GJØDSLING: Ved jord i god hevd trenger man ikke gjødsle til erter. Ved jordanalyser i klasse 1 og 2 anbefales det å gjødsle med ca 2,5 kg P og 7,5 kg K, f.eks. 20–30 kg PK-11-21.
VEKSTSKIFTE: Det bør gå 6–8 år mellom hver gang det dyrkes erter, og 3–4 år mellom oljefrø og erter på det samme arealet.
UGRAS: Frøugras kan bekjempes kjemisk eller mekanisk. Kjemisk kan det brukes Fenix eller Basagran, eller en blanding av disse. Mot kveke kan Agil eller Focus Ultra brukes. Select + Renol mot tunrapp. Ved ugrasharving er det viktig at ertene er sådd dypt, minimum 6 cm, og at såmengden økes med 10 %. Ugrasharving bør gjøres fra såing og frem til første varige blad.
SKADEDYR: Ertesnutebilla gnager på bladene og kan gjøre stor skade på små planter etter oppspiring. Ertetrips og ertebladlus kan gjøre skade fra blomstring og utover. Ertevikleren er en sommerfugl som legger egg på bladene i juni og juli. Larvene gjør skade ved at de gnager seg gjennom belgen og lager hull i ertene. Mot skadedyr kan for eksempel Karate eller Mavrik benyttes.
SOPP: De viktigste soppsykdommene hos erter er ertelekk, grådskimmel og storknollet råtesopp. Fuktig vær under blomstring øker smittepresset. Vekstskifte er veldig viktig for å hindre visnesjuke og storknollet råtesopp. Amistar, Signum eller Switch kan brukes som forebyggende tiltak hvis det er mye nedbør i tiden rundt blomstring.
TRESKING: Innhøstinga er den største utfordringen ved å dyrke erter. Prioriter disse når værforholdene er gode. Ved vanninnhold >14 % må ertene tørkes rett etter innhøsting. Ertene er også vanskelig å tørke ned pga størrelsen på frøene.
SPESIELLE KRAV: Ertene er følsomme for forsommertørke, og det er spesielt viktig med god vanntilgang i tiden rundt blomstring.
HVORFOR DYRKE ERTER: Erter har et høyt proteininnhold og er en viktig kilde til protein i kraftfôret. De kan gi en avling på 400–450 kg/daa uten gjødsling. Forsøk med Ingrid 2009–2013 har gitt en snittavling på 459 kg/daa over 15 felt. Erter er også en god forgrøde, den gir 15–20 % meravling i forhold til ensidig kornproduksjon. I tillegg gir den 3 kg N/daa påfølgende kornår.
Kilder: NLR og Nibio
Print denne siden