Tips til dyrking av åkerbønner

JORDART: Bønner krever godt drenert og tørkesterk jord. De tåler vannmetta jord og store nedbørsmengder bedre enn erter, hvis jorda i utgangspunktet er godt drenert. PH bør ligge på over 6.

JORDBEARBEIDING: Det er veldig viktig med god jordstruktur. Redusert jordbearbeiing er lite aktuelt til bønner. Bønnene skalsåes dypt, 5–7 cm. Jordbearbeidingen tilpasses dette.

SÅING: Åkerbønner bør ha en jordtemperatur på 5 grader i sådybden. De seine sortene bør såes i overgangen april/mai, de tidligste sortene kan såes frem til 10. mai. Sein såing reduserer ikke avlingen, den bare utsetter høstetidspunktet. Hold en jevn, lav hastighet ved såing, slik at frøene havner på riktig dybde. Såmengden er 25–30 kg/daa, avhengig av frøstørrelse. Det er ønske om 50–60 planter/m2. Bruk regneformel som vist i erter.

GJØDSLING: Bønnene produserer N så den dekker eget behov. Normalt har de behov for 2 kg P og 4–6 kg K/daa. Hvis jorda har P-Al tall >10 er ikke gjødsling nødvendig, men på næringsfattig jord kan man tilføre 15–20 kg PK-11-21 eller 10 kg 20-4-11/daa.

VEKSTSKIFTE: Åkerbønner bør ikke dyrkes på det samme arealet oftere enn hvert 6–8 år. De bør ikke ha erter
eller oljefrø som forgrøde pga jordbårne sykdommer. De angripes ikke av storknollet råtesopp eller visnesjuke,
men de kan angripes av rotråtesopp som går på erter. Det bør gå 4–5 år mellom erter og bønner.

UGRAS: Ugrasharving fungerer godt i åkerbønner, men såmengden bør økes 10 % hvis man skal ugrasharve. Basagran virker på noen typer ugras, men den må benyttes i lave doser og flere ganger. Høye doser skader bønnene. Basagran er også sensitiv på temperatur, under 10 grader reduserer virkningen, og over 17 grader kan gi sviskader. Fenix kan brukes før oppspiring, Off-label. Dette krever at man er medlem av NLR og har tilgang på tilleggsetikett.

SKADEDYR: Larver av ertesnutebille kan gnage på rhizobiumknollene på røttene. Dette kan føre til infeksjoner
fra sopp og bakterier, og en lavere produksjon av nitrogen til planta. Bønner kan også få massive luseangrep.
Her kan for eksempel Karate eller Mavrik benyttes.

SOPP: Sjokoladeflekk og bønnebladflekk er de vanligste soppsykdommene. Begge overføres fra smittet såfrø og planterester. Friskt såfrø og vekstskifte er gode tiltak når det gjelder begge sykdommene. Av kjemiske midler
kan Signum eller Amistar brukes. Soppsprøyting vil utsette modninga og dermed føre til seinere tresking.

TRESKING: Bønnene bør treskes når de har et vanninnhold på 18–20 %. Ved lavere vanninnhold er det
fare for knusninger under tresking. Høyt vanninnhold kan føre til problemer under treskinga.

SPESIELLE KRAV: Bønner er svake overfor tørke. Den har en kraftig pålerot, men lite finrøtter. Og dermed
mindre rotoverflate til opptak av vann. Den har en stor bladmasse, som samtidig fordamper mye vann. Dersom
man har mulighet for å vanne, er dette spesielt viktig i blomstringa. Tørke og høy temperatur i blomstringa
kan føre til dårlig frøsetting.

HVORFOR DYRKE ÅKERBØNNER: Åkerbønner har et høyt proteininnhold, 27–33 % og i kraftfor kan det
erstatte noe importert soya. Den er også en veldig god forgrøde, f.eks. til mathvete. Kan gi opptil 14 % meravling.
I tillegg til dette bidrar åkerbønnene til en høyere nektar og pollentilgang for humler og bier.

Kilder: NLR og Nibio